Bokmålsordboka
urenslig, ureinslig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ureinslig | ureinslig | ureinslige | ureinslige |
| urenslig | urenslig | urenslige | urenslige |
Uttale
også ure(i)ˊn-Betydning og bruk
- ikke renslig
Eksempel
- være urenslig;
- urenslig matstell
- moralsk klanderverdig, ufin
Eksempel
- bruke urenslige metoder